"Ska vi reis til Las Peñitas?"

Nå har jentungane hatt noen dager med bare avslappning og soling. Det har resultert i rød fu (ræv=trønder versjon), litervis med svette og konsumering av litt øl. Men vi skal ikke klage, for vi har det som plumma i egget, eller som marsipanen i påske egget! For de som ikke finleser bloggen vår, befinner vi oss i Nicaragua, et land på størrelse med Frankrike, og skal være her ca 3uker. Dette er 5. dagen vår i dette (for oss) uoppdagede landet. 

Bølger med trøkk i

Hoppebilder går vel aldri av moten...

Hotellet vårt

Den første kvelden her på Las Peñitas (en strand ved stillehavs kysten) ble det bålkos på stranda med øl og sosialt samvær, sammen med alle backpacker vennene våre. Igår og idag har vi gjort minst mulig, og det har i grunn vært ganske deilig...

Nordmenn i solnedgang

Det nærmeste vi kommer "påskebål".

Middag med våre venner; Adrian, Gerard og Farah

Vår alles kjære Ane Geving (Marthe`s kusine) over Skype!!
Merk: stilongs og FK-skjorte - i kjent stil!

I morgen reiser vi tilbake til León, en by bare 30 min herfra. I Nicaragua er også påskeferien en stor happening, som feires av de fleste nede ved kysten. Vi har derfor tenkt å oppholde oss mest mulig i urbane strøk nå i påska, for å unngå påskeglade ferie folk. Planen etter det er å komme seg opp på en vulkan og få sett litt lava. I Mellom-Amerika er det generelt mye vulkanaktivitet og dette er verdt et besøk.

Vi ønsker alle der hjemme en RIKTIG GOD PÅSKE!! Sørg for å fylle sekken med nok Kvikk-lunsj og kos dere med både påskelabyrinten og Nea Radio. :-)

El Salvador og hengkøyeliv

Nå har vi stemplet oss ut av Guatemala, inn i El Salvador, ut av El Salvador, inn i Honduras, ut av Honduras og inn i Nicaragua (!). Vi hadde som nevnt tidligere planer om å bruke noen dager på stranden i El Salvador, men plassen vi dro til var ikke helt som forventet. Et eldorado for surfere, men det ble litt "to cool for us", samt svart strand og en by uten sjel (ref. Ågot).

El tungo og svart strand

I <3 surfing...

Vi hoppet derfor på bussen videre med kompasskursen i retning Nicaragua. Dette tok ikke mindre enn 11 timer. Det positive med El Savador-oppholdet er at vi har fått oss noen venner! Vi reiser nå sammen med et veldig trivelig par fra Australia. :-)

Farah og Marthe. Sist nevnte viser pengebingen sin...

Marthe er klar for enda 11timer i buss.

Vi befinner oss nå på et hostel i byen León i Nicaragua og vi vil prøve å finne en ny strand langs Stillehavskysten i morgen den dag!

Marthe har det fint!

Ågot har en jobb å gjør med å utligne fargen på kroppen.

Vi ligger nå i hengekøya med hver vår øl.
Livet e stritt, men man må låvvå det læll! ;-) 

Semuc Champey

Nå er vårt eventyr i Guatemala snart over.. tiden går rasende fort og vi holder oss fast i svingene! De siste dagene har vi vært i midten av landet (den blå streken for de som er inne i vår lille bloggverden;). Reisen var   som vanlig lang og hompete, men da vi kom frem ventet det fosser og naturlige bassenger på oss som vi mer enn villig hoppet ut i! Plassen vi bodde på lå ved en elv og hadde mange kakelakker...

 

Koselig små hytter vi bodde og kakelakkene bodde i

Kung i baren

Snerten snelle 

Her skimter man typisk Guatemalsk terreng i bakgrunnen

Ikke alt gikk som forventet; da vi skulle opp i nasjonlaparken med alle de naturlig bassengene kom aldri bussen som skulle hente oss, det viste seg at vi hadde fått oppgitt feil avgangs tidspunkt. Dette viste seg å bli et problem, for det gikk ikke flere busser den dagen. Jentene måtte derfor ta saken i egne hender, og ordnet det hele sammen med en danske. Og opp kom vi, bare litt forsinket og med et mindre program enn planlagt. Det ble jo en "riktig smukt" dag uansett.

Bilde tatt fra et utkikkspunkt over de fantastiske "bassengene"

Nydelig badetemp og utrolig klart vann 

Ågot i svevet

Ågot-splæsj!

I mårra går ferden videre til El salvador og litt strandeliv og SOL liv. Blir fint det! 

San Pedro og Panajachel

Vi har nå vært to netter i San Pedro og i går besøkte vi Panajachel. Begge byene var små og sjarmerende.  Vi ruslet rundt i gatene nøyt livet med masse cafébesøk og forberedelser av neste destinasjon. Panajachel var en koselig by, hvor hele byen så ut som et marked. Alle solgte fargerike suvenirer langs gata og gikk kledd i Mayaindianer-drakt. 

Marthe glir rett inn i Mayakulturen med sin matchende veske

Suvenirer. Noen som har noen ønsker? 

Ågot fyller handlenettet

San Pedro

Fine detaljer

Morsom café-meny

Dagens kveldsmat: Crepe med nutella og is... 

Vi skriver mye om hvor flott og fantastisk vi har det på tur, og det er noe som jo stemmer veldig bra, men det bør også nevnes litt om det vi ser og opplever som ikke er like hyggelig. På reisen vår besøker vi mange fattige land og det kan ikke stikkes under en stol at vi ser mye fattigdom. Dette er noe vi på et vis har vent oss litt til, men helt tilvent blir man vel aldri. Da vi var i Panajachel kom en jente på om lag 7 år bort til oss da vi satt der med hver vår is og kaffe. Hun ville selge oss noen armbånd, men vi sa (som vi er blitt vant til) bestemt, men høflig ”nei”. Jenta tok ikke et nei for et nei (noe de sjelden gjør her bort) og satte seg ned på stolen ved siden av oss og så på oss med bedende blikk. Vi gjorde som best vi kunne for å overse henne og sto på vårt. Hun ville selge oss 3 armbånd for 5 quetzales (= 3,5 NOK!), men vi sa fortsatt nei. Tilslutt klarte vi ikke motstå lengre og samvittigheten ga etter… Vi kranglet altså på 3,5 kr., mens vi satt der og gasset oss med godsaker, noe hun sannsynligvis ikke gjør særlig ofte. Dette er virkelig noe som rører ved én og som setter spor. 

Marthe ser at pengebingen krymper...

Fra det ene til det andre; nå har vi omsider rota oss til å bestille hjemreisa. Det ble visst ikke billigere, enda så lenge vi utsatte det... Men hjem kommer vi altså, fredag 25.mai - så ja Magnhild, vi skal få feiret bursdagen din! :-)

I morgen reiser vi til Semuc Champey. 8 timer i buss - vi gleder oss!

Livet i Guatemala

Vi befinner oss fremdeles i Guatemala, som vi forøvrig begynner å like veldig godt! I helga var vi på langtur og fikk sett mye av landet. Vi hengte oss med noen amerikanere og reiste nordover til Flores. Bussturen tok 11timer og vi var ikke fremme før ut i de små nattetimer på fredagen. 

Kart over Guatemala. De røde strekene viser hvor vi har vært/er.
Den blå viser hvor vi skal reise på torsdag.

Utsikt fra hotellrommet i Flores

Lørdag besøkte vi Tikal, Guatemalas stolthet. Kort om Tikal: Tikal er en nasjonalpark i Guatemala og et av de største arkeologiske og urbane sentrene i den førkolumbiske Mayasivilisasjonen. Tikal er det største utgravde området på det amerikanske kontinentet. Parken ligger i en subtropisk regnskog nord i Guatemala. Dette var første dag på reisen at vi fikk kjenne litt på ordentlig tropisk klima. Det var utrolig varmt der midt inne i jungelen og grisene svettet godt! Etter lunsj kjørte vi sørover til Livingston for å overnatte der. Vi spiste middag på en koselig restaurant ved vannet, hvor eneste ankomstmulighet var ved hjelp av båt. Dette ble en festlig middag... :-)

Tikal

Ingenting er som gruppebilder...

Maur

Posing hører turister til

Marthe viser at 3-steg-formen er inne

Spensten er det slett ikke noe i veien med!

Fellesmiddag

Slikt blir det god stemning av

Turens første tequilla

Tidlig søndag morgen ble vi igjen hentet med båt og turen gikk ut til det Karibiske hav. Vi stoppet ved en varm kilde som målte rundt 45 grader (!) og vi gikk opp langs en elv og badet i et flott fossefall. 

 

Koser seg på det Karibiske hav

Vandring oppover langs elva

                                                      Ågot i luftig svev

Fornøyd badenymfe!

Ekte fiskesuppe til lunsj, med krabber, reker og hel fisk. Nydelig!

Denne helga har vært spekket med mange opplevelser og båtturen på det Karibiske hav i nydelig solskinn kan neppe beskrives med ord... Det ble tilsammen 20 timer i buss og lite søvn denne helga, men så absolutt verdt det!

Nå har vi reist videre til San Pedro (les: se kart) en liten hippie-by full av backpackere, som ligger langs Atitlan-sjøen, en stor innsjø. I morgen skal vi besøke Panajachel som forøvrig er vennskapskommunen til Stjørdal! Vi har det fint :-)