Machu Picchu

Nå har vi kommet oss ned til sivilisasjonen igjen etter 5 dager i de enorme Andes-fjellene. Vi har gått den tradisjonelle Inka-trailen på 42 km som fører frem til Machu Picchu, og med oss til fjells hadde vi én guide og intet mindre enn 6 portere (sherpa`er) som bar alle våre ting. Dette inkluderte mat-telt, spisetelt, to fjelltelt, gassflasker, alt av mat, bestikk, glass… Ja, dere skjønner greia. Disse lå alltid i front og når vi nådde målet etter dagens etappe sto alle teltene oppslått, varmt vaskevann ventet på oss i egne små vaskefat og en tre-retters lunsj var like rundt hjørnet. Etter lunsj var det klart for kaffe og kortspill, før en ny tre-retter (denne gang middag) ble servert oss på sølvfat (ja, SØLVfat) utpå kveldinga. Vi ble rett og slett behandlet som dronninger!

To klare kvinnfolk!

Alex vår guide og Ågot den glede vandrer!

På veien var det mange Inka ruiner

Marthe nyter teltliv

Ågot legger inn dagens dose med cocablader

En pause med maisøl, det falt ikke i smak...
Men vi surmuler ikke av den grunn!

Marsvin er innventar på kjøkkenet...Marthe grøsser!

Mat-teltet vårt, standsmessig med hvitduk og sølv kopper.

Kokken og servitøren i kokke-teltet

Te servert på sølvfat.....

Ett av tre lunch-retter

Under hele turen gikk vi blant massive fjell som strakte seg over det første skylaget på himmelen. Vi startet ut turen på om lag 3200 moh. og passerte bl.a. to fjellpass, ett på 4220 moh. og ett på 3900 moh. Så høyt hadde ingen av oss vært før og vi var litt spente på hvordan vi ville takle høyden, men med munnvikene fulle av Coca-blader gikk dette såre vel! Flaks vi unngikk dopingkontrollene i etterkant.

Kjersti: du skaper sjalusi i gruppa.....Måtte alle ha en storesøster!

Løypas høyeste pungt, "Dead womens pass" 4220moh.

Nok en Inka ruin

To gode venner

LamaLand

 Ikkje de beste forholdene... Men det må gjørast!

Kveldskos

En imponerende mini Machu Picchu, men her uten folk!
 

Selv på denne høyden var fjellene grønne og frodige og vi gikk stort sett i regnskog hele løypa. Noe annet enn hva vi er vant med fra den norske fjellheimen. Guiden som var med oss hadde veldig masse kunnskap om Inkaene. Inkaene var altså et eget folkeslag som levde på 14- og 1500-tallet. Fra om lag 1450-1540 bygde de mange imponerende landsbyer og laget egne Inka-veier i fjellet gjennom store deler av Sør-Amerika. Mange av disse landsbyene og byggverkene fikk vi sett underveis på turen og det ga oss en forsmak på hva som ventet oss da vi nådde fram til enorme Machu Picchu. At byggverk som dette ble konstruert så langt tilbake i tid, av kun stein og rå handmakt er rett og slett imponerende!

Machu Picchu er ett av de syv underverker og med dette en enorm turistattraksjon. 500 mennesker starter ut på denne Inka-trailen daglig, og hver dag besøker 2000 mennesker Machu Picchu. Med andre ord; Onkel Reisende Mac var hjertelig til stede der oppe.

Første glimt av Machu Picchu

To støle damer har nådd målet

Her ser man hvordan Inkane formet steinene etter hverandre.
 Snakk om imponerende håndarbeid!

Etter 5 dager til fjells og stokk stive bein var det godt å kunne ta den enkle veien ned igjen til Cuzco med toget. Her fikk vi både matservering, klovneshow og moteoppvisning. NSB har noe å lære på underholdningsfronten.

Fin dame med fine gladioler!

Fin dame på fin restaurant!

Vel fortjent

Mote-show på toget, sært.

To slitne kropper tok inn på hostel i Cuzco i går kveld og i dag har vi hatt en 7-timers busstur ned til Titicaca-sjøen som ligger på grensa mellom Peru og Bolivia. Jentene har det fint! J